"Nytt år , nye muligheter...nok en gang"

Nytt år, nye muligheter … nok en gang.

Når sant skal sies, har jeg et litt anstrengt forhold til nyttårsforsetter. Dette evige maset om å bli en bedre utgave av seg selv. Gjerne iført treningstøy. For all del – misforstå meg rett. Jeg elsker å bevege meg, å holde meg i aktivitet. Men treningstøy har en tendens til å bli trenings-støy for meg. Mer press enn glede. Mer burde enn lyst.

Det har surret mye rundt i hodet mitt i det siste. Surret rundt som en hvileløs mygg uten noe å bite i. Først bare irriterende støy. Du vet – sånt vifte-bort-med-hånda-mas. Jeg prøvde å overse det, la det ligge. Men tankene ga seg ikke. De bare skiftet tempo. Et skikkelig kjør. Et sånt kjør som det egentlig bare finnes én kur for her hos meg.

Og der, litt sånn uten at jeg helt la merke til det, var jeg i gang. Hele syloftet ble ryddet, organisert og klargjort for nye kreative pustehull og krumspring. Og når alt plutselig var ferdig – eller, ikke så plutselig egentlig, for det tok fire dager – da hadde den store dørstokkmila forsvunnet.

Først da slo det meg at jeg faktisk hadde gjennomført et nyttårsforsett. Helt uten å sette det på liste. Jeg har nemlig litt dårlig erfaring med gjøre-lister. De kan fort føles som en sekk med murstein, særlig når man ikke klarer å hake av alt.

Når du slutter å presse, begynner ting å bevege seg. Veien videre begynte å ta form. Helt av seg selv. Inspirasjonen tok meg i handa. Nå ville den være med.